Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Hei! Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til denne episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved link i deskripsjonen. Takk.
I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig.
I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen.
I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton!
Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.
Det er likevel en god historie og det er vel derfor vi fortsatt forteller den i dag. Det har ikke vært vanlig å løpe et maraton før derimot. For eksempel var det ingen som sprang et maraton i middelalderen. Det første moderne maraton ble sprunget i 1896 som en del av det første moderne OL (de Olympiske Leker). Spyrdion Louis, en gresk vannbærer, vant det første moderne maraton med tiden 2 timer, 58 minutter og 50 sekunder. Han er i dag en gresk nasjonalhelt. Da OL ble avholdt i Athen igjen i 2004 brukte man den originale distansen fra Maraton til Athen. Løperne begynte altså i Maraton og sprang til stadionet i Athen.
Selv om distansen i dag er 42,195km, har det ikke alltid vært slik. I det første moderne maraton sprang de bare 40km. Distansen vi kjenner som et maraton, 42,195km, ble først sprunget i OL i London i 1908. Distansen ble forlenget slik at løpet kunne starte i Windsor Castle og avslutte i White City Stadium, en distanse på 42,195km. IAAF, det Internasjonale friidrettsforbundet, den øverste styrende organisasjonen for friidrett, bestemte i 1921 at man fra nå av skulle bruke distansen fra London OL i 1908. Så egentlig springer vi ikke den originale distansen som den greske budbringer sprang i 490 f.Kr. fra Maraton til Athen. Det er nemlig 40km mellom dem. Egentlig springer vi fra Windsor Castle til en stadion i London når vi springer et maraton. Men det høres jo ikke like kult ut!
Tradisjonelt er maraton et løp man springer. Det finnes likevel alternativet. I 1974 i Toledo, Ohio maratonnet ble det første rullestol-maraton avholdt. I dag er det rullestol-maraton flere steder i verden. I et rullestol-maraton sitter utøverne i hver sine sykkellignende rullestoler og bruer armene til å skyve seg framover. Dette går svært kjapt – faktisk enda kjappere enn å løpe. Rekorden for rullestol-maraton er 1 time, 18minutter og 27sekunder. Det er en gjennomsnittsfart på 32,5 km/h. Gjennomsnittsfarten på rekordholderen for løpere er på 21 km/h. Det er altså en stor fordel å kunne rulle i stedet for å springe. Men la oss nå gå over til springing igjen og se litt på utviklingen av verdensrekorden for maraton.
Den første vinneren av det første moderne OL, greske Spiridon Louis, satte verdensrekord på 40km distansen med tiden 2:58:50. Likevel var dette 2,195km kortere enn et moderne maraton. Den første verdensrekorden på et moderne maraton ble satt av amerikaneren Johnny Hayes i 1908 OL i London med tiden 2:55:18. Dette var altså kjappere enn Spiridon, selv om Hayes løp over 2km lengre. Den første løperen til å springe under 2 timer og 30 minutter var Albert Michelsen fra USA som sprang på tiden 2:29:01 i Port Chester maraton i USA. Den første ikke vestlige-mannen med verdensrekorden, altså ikke fra Europa eller USA, var koreaneren Sohn Kee-Chung som tok rekorden i 1935 i Tokyo med tiden 2:26:14.
Den første afrikaneren til å ta rekorden var Abebe Bikila fra Etiopia med tiden 2:15:16 i OL i Roma i 1960. Bikila var en av de første virkelig gode afrikanske distanseløperne, og han var en viktig faktor i å skape den senere dominansen i distanseløp av afrikanske løpere. Bikilas seier i OL i 1960 var det aller første OL gullet til Etiopia noensinne. På denne tiden var det svært få afrikanske land som egentlig hadde OL medaljer. Det mest utrolige er nok likevel at Bikila sprang distansen barføtt, altså uten sko! Tenk å springe et maraton på asfalt barføtt! Og ikke nok med at du springer den, men du tar jammen meg verdensrekord i tillegg. Faktisk er fortsatt Bikilas løp fra 1960 det kjappeste maratonnet sprunget barføtt noensinne. Bikila ble også den første til å forsvare sitt OL gull på maraton i 1964 da han igjen vant maratonnet, denne gangen i OL i Tokyo 1964. Ingen hadde vunnet to maraton etter hverandre i to ulike OL. Ikke nok med at han igjen vant i 1964 – han tok også ny verdensrekord med tiden 2:12:11. Denne gangen hadde han derimot sko da han sprang. Den legendariske løperen fra Etiopia vant 12 av 13 maraton han fullførte mellom 1960 og 1966. Han klarte ikke å vinne i Boston maraton i 1963 da han kom på 5. plass, men ellers vant han alle maratonnene han noen gang var med i!
De 7 siste maraton rekordene har blitt satt av løpere fra enten Kenya eller Etiopia. Sist gang en ikke-afrikaner holdt rekorden var i 2002 da Khalid Khannouchi fra USA tok rekorden med 2:05:38. Eliud Kipchoge fra Kenya har nå den offisielle rekorden på maraton med tiden 2:01:39. Denne rekorden tok han i Berlin Maraton i 2018. Kipchoge har også den uoffisielle rekorden på maraton som han satte 12 oktober 2019 i Wien i Østerrike. Dette skjedde etter Nikes «Breaking2» som var et prosjekt for å slå 2timers grensen i maraton. Ingen hadde da sprunget distansen på under 2timer. Så på en formel-1 bane i Italia sprang Kipchoge inn på tiden 2 timer og 25 sekunder. Framfor seg hadde han en bil som viste hvilken fart han burde holde. Han var svært nære, men klarte ikke å bryte to timers grensen.
I 2019 prøvde han igjen, men denne gangen var alt optimalisert. Man passet på at luftfuktigheten var perfekt, at temperaturen var slik den skulle og man valgte en bane med minst mulig høydevariasjoner. I tillegg hadde de leid inn flere løpere som fungerte som luftskjold rundt Kipchoge slik at han skulle få så lite luftmotstand som mulig. De fungerte også som harer, altså regulerte tempoet. Disse løperne skiftet på omgang, men Kipchoge hadde alltid en 5-6 løpere rundt seg. Dette gjorde at han klarte å springe inn til tiden 1:59:40 og ble dermed det første mennesket til å springe distansen 42,195km på under to timer. Likevel er det ikke en offisiell maraton-rekord ettersom det var for mange forhold som ble optimalisert.
Selv om man ennå ikke har hatt et offisielt maraton på under to timer, sier forskerne at det skal være fysisk mulig for menn. Mange tror faktisk at det er stor sjanse for at det kan skje før 2032. Flere forskere mener at 1:58:05 er den kjappeste tiden et menneske kan fullføre et maraton. For kvinner kan nok aldri to timers grensen brytes. Den offisielle kvinnerekorden er 2:14:04 og ble satt av Brigid Kosgei fra Kenya. Dermed har Kenya rekorden for raskeste maraton både for kvinner og for menn. Forskerne mener at den raskeste tiden en kvinne kan springe et maraton på er 2.05.31.
Det har aldri vært en norsk verdensrekord holder på maraton for menn, men Sondre Nordstad Moen tok europeisk rekord i 2017 med tiden 2:05:48. Rekorden ble slått senere og er i dag holdt av Kaan Kigen Ozbilen fra Tyrkia med tiden 2:04:16. På kvinnesiden ser det derimot bedre ut. Grete Waitz, en av de beste norske langdistanse løperne noen sinne, tok maraton rekorden for kvinner første gang i 1978 med tiden 2:32:29. Seinere slo hun rekorden. Hun har slått verdensrekorden 4 ganger og hadde den sist i 1983. Ikke lenge etter Waitz slo en ny nordmann verdensrekorden. Ingrid Kristiansen tok ny verdensrekord i 1984 og tok året etterpå, i 1985, og slo verdensrekorden sin igjen med tiden 2:21:06.
Har dere sprunget maraton selv? Send meg en epost til «Laernorsknaa@gmail.com» med hvor dere sprang og når, og gjerne også tiden deres.
Og til slutt tenkte jeg å komme med noen tips til noen maraton det er mulig å springe i Norge om dere har lyst til å prøve dere på et maraton her. En av de mest unike maratonnene det går an å springe i Norge er Tromsø midnattssol maraton som avholdes i slutten av juni. Maratonnet løpes midt på natta. Da er det jo sikkert mørkt og kaldt tenker du? Vel, kaldt kan det nok være, men Tromsø ligger så langt nord at det er nesten like lyst på natta som på dagen, og sola er framme til og med ved midnatt. Dette er derfor en unik mulighet til å oppleve midnattssolen mens man springer.
Et annet unikt maraton er Spitsbergen Maraton på Svalbard, en øy langt, langt nord rett ved Nordpolen. Her får du oppleve vakker polarnatur, men det kan fort bli kaldt, selv om løpet avholdes i juni. Vanlig sommertemperatur på Svalbard er mellom 0 og 10 grader Celsius. Noe unikt med Spitsbergen Maraton er at det må være isbjørnvakter langs hele løypa for å beskytte løperne mot isbjørner som kan komme. På Svalbard er det nemlig mange isbjørner og for de som bor der er det påbud om å ha med seg skytevåpen når de skal ut i naturen – altså, de må ha med seg et gevær dersom de skal ut i naturen i tilfelle en isbjørn kommer.
Andre fine maraton i fin norsk natur er for eksempel Hardangervidda Maraton der man kan nyte noe av den vakreste naturen i Norge mens man springer. Andre fine maraton i norsk natur er Blefjells Beste i Buskerud og Fjellmaraton som avholdes fra Beitostølen i Valdres. Alle disse tre er veldig tunge maraton med mye stigning og natur. Dersom du ønsker å slå bestetiden din på maraton er det neppe disse maratonnene du bør springe. Men du får en unik løpeopplevelse i vakker natur mens du springer. Selv elsker jeg å løpe i naturen! Dersom man foretrekker å springe i by kan man jo prøve seg på det største maratonnet i Norge, nemlig Oslo Maraton. Dette er en fin måte å se byen på, men det skiller nok seg lite ut fra andre lignende by maraton rundt omkring i verden.
Takk for at du har hørt på denne episoden av lær norsk nå. Du kan kontakte meg via email på «Laernorsknaa@gmail.com» om du har noen spørsmål. Lykke til med springingen. Ha det bra!
Comments